நன்றி p_r.
Printable View
நன்றி p_r.
அன்பின் வெங்கி ராம்..இந்தத் திரியிலேயே old archivesல் கிடைக்கும் வெண்பாவின் பாடங்கள்..
வாங்கிய நூலில் வரைந்த வழிமுறைகள்
நீங்கள் படித்தவை நெஞ்சுவிட்டு --- நீங்காமல்
நன்கினிச் செய்வீரே வெண்பாநம் நண்பர்க்குத்
தெங்கினிமை உள்ளில் திணித்து.
You may scan and analyse.
வந்தது தான்வந்தீர் வாரம் பலசென்று
பொங்கலது போனாலும் இங்குதான் - தங்கமாய்
எண்ணச் சிறகை எளிதாய்ப் பறக்கவிட்டு
வண்ணக் கவிதையுடன் வா(ரும்)
C.K avarkaLE, why not try to give "room" to the "rum" in the veNba itself....it is worth the effort! Nice.
வண்ணக் கவிதையுடன் வந்தால்தான் சொல்லிடுவேன்
எண்ண முரைக்கும் எழில்..
முக நூலில் செளந்தர்ய லஹரிக்கு உரை எழுத முயற்சித்துக் கொண்டிருக்கிறேன்.. அதற்காக இன்று எழுதின வெண்பாக்கள்(?!) ..
“வானில் நடமிட்டு வட்டமுகம் கோணாமல்
நாணி நகைபுரியும் நங்கையினைப் போலே
வரையற்ற வண்ணவொளி வையத்தில் நன்றாய்
நிறைத்தே அருளும் நிலவு
*
ஏக்கம் மிகக்கொண்டு ஏங்கிவரும் காதலரை
தேக்கி நிறுத்தாமல் தென்றலுடன் கூடக்
குளிர்வித்துக் காட்டின் மரநிழலில் அழகாய்
ஒளியும் நிலவின் ஒளி
*
மன்னனா மற்றோரா மாயங்கள் செய்கின்ற
கண்ணனா கள்வனா என்றெல்லாம் வெண்மதியும்
எண்ணாமல் ஈவாள் ஒளியை அதுவுமவள்
கொண்டிருக்கப் பெற்ற குணம்
*
பாவை அழகினைத்தான் பக்குவமாய் வர்ணிக்க
தேவையுள வார்த்தைகள் தீர்ந்துவிட அங்கே
கதியேது மில்லாமல் கற்றவர்கள் சொல்வர்
மதியை மயக்கும் மதி
*
வானில் இருந்தவள்தான் வந்துவிட்டாள் என்றெண்ணி
தேனில் பழத்தினைத் தோய்த்தே சுவைத்தாற்போல்
மேயும் நிலவின் பிரதிபிம்பம் தான்வாங்கிக்
காயும் நிலவால் கடல் “
நீங்க வந்தாத் தான்கொஞ்சம் எழுத முயற்சிக்கத் தோன்றுகிறது!!
அன்பின் சின்னக்கண்ணனவர்களே
நான் உங்கள் கவி கண்டு வரைந்த சில வெண்பாக்கள், எனது விரலகைவு (thumb drive) திறக்கமுடியாமல் மாட்டிக்கொண்டுவிட்டன. இதைக்கடைக்கு அனுப்பியுள்ளேன். இதில் பல கவிதைகள் உள்ளன.
என் செய்வேன்!
sad
It says drive F inaccessible, Incorrect function.
பரவாயில்லை சிவமாலா நான் தான் sad எனச் சொல்ல வேண்டும்.. மறுபடியும் எழுத முடிந்தால் எழுதுங்கள்..
சோகத்தின் சோர்வில் சுருண்டாலும் இங்கெமக்கு
யோகத்தைத் தந்தீரே ஆம்..
பழகு தமிழினில் பக்குவமாய்ப் பாக்கள்
அழகாய்ப் புனைந்தீரே ஆம்..
காதலிக்கு அருளும் மதி:வானும் நிலவும்;மதியின் இருமை ஒழுக்கம்:
முப்பாவில் முக்கனியை முற்றுமாய்ச் சாறெடுத்து
தப்பாமல் தேன்தோய்த்தே தந்தவரே - இப்புவியில்
இன்னும் பலவாறாய் இன்பத் தமிழ்க்கவியை
என்றுமே இங்கெனக்குத் தா(ரும்)
ஆமாம் சிவமாலா நீங்கள் இட்ட வெண்பாக்கள் எங்கு போயின..?
படக்கென இங்கே பாய்ந்துவந்த பாக்கள்
தடக்கென மாயமாய்ப் போனாலும் நன்றாக
மஞ்சு மலைமுகட்டை மார்பில் தழுவதற்போல்
நெஞ்சுள்ளே நிற்கும் அவை..
தாளில் எழுதிப்பின் தன்மடி மீதுவைத்துத்
தோளின் சுமைஇறக்கு மாபோலே---மீளவுமே
தட்டச்சு செய்தாலே தான் தொலையா நிற்றலுறும்
விட்டச்சம் வீற்றிருக்க லாம்.
திருத்தம் திறப்படுத்தும் காலை அழிந்தே
உறுத்தி உளைச்சல் உளத்தே -- கருத்திழந்தேன்
தூங்கி அதன்பின் தொடங்கவிலை இன்னுமே
ஆங்கிருப்பின் ஈங்களித்தல் அன்பு.
திரு சி.க அவர்களே! அந்த வெண்பாக்கள் எதிர்பாராதவகையில் அழிந்துவிட்டன. இப்போது ஆர்வமெல்லாம் சற்று தேக்க நிலையை அடைந்துள்ளது.
இவற்றை அலகிட்டுப் பிழைகளைக் கூறுங்கள்.
Your memory so good. You probably had a cursory look at it.... You are able to recall the substance so well.
ஓ..உங்கள் பாட்டுக்கள் போய்விட்டனவா..வருத்தமாக இருக்கிறது.. நான் உங்களைப் போல அதை மேற்கோள் காட்டி மற்ற பாட்டுக்கள் எழுதியிருக்க வேண்டும் ..அது என்ன சி.க அ..என்றெல்லாம் அழைக்கிறீர்கள்.. நான் சி.க என்னைபெ.க ஆக்காதீர்கள்!
அலகிடுவ்தற்கு நான் என்ன கிளியா..
முதல் பாட்டில் இரண்டாம் வரியில் மோனைக்குறைவா.. விட்டச்சம் புரியவில்லை
இரண்டாவதில் சொற்குற்றம் இல்லை பொருட் குற்றம் தான்.. இருந்தால் நானே மீண்டும் போட்டிருக்க மாட்டேனா.. நான் எப்படி ஈங்களிக்க முடியும்..?!
என்று பாடினால் பொருத்தமாய் இருக்குமா பாருங்கள்! மோனை வந்துவிடுமா.....Quote:
"தோளின் சுமைஇறக்கும் தோரணையில்"
இன்னொன்று. தோளில் என்பதில் தோ என்பது நெடில். "மாபோல" (ஆ போல, அது போல) என்பதில் ஆவும் நெடில் மீள என்பதில் மீ என்பதும் நெடில். இதில் நெடில் வண்ணம் பயில்கின்றதன்றோ? ஆகவே வண்ணம் மேற்கொண்டு மோனை தவிர்க்கக்கூடாதா?
ஓ தாராளமாக..ச் செய்யலாம்.. சில சமயங்களில் நான் அங்ஙனம் செய்வதுண்டு...
பாலகன் போலே பணிவை முகம்காட்டி
வாலண்டைன் டேயென வாலாட்டித் தாவுமே
பாதகப் புன்னகை பக்குவமாய்ச் செய்தபடி
காதலிப் பூனையைக் கண்டு
வழக்கமாய் க்ராஸ் பண்ணும் போதெல்லாம் அந்த கறுப்புப் பூனை கொஞ்சம் ஒதுங்கி கண்கள் பளபள்க்க முறைக்கும்..இன்று நான் அருகில் வந்தபின்பும் கூட ஏதோ நினைவில் இருந்தது. அப்புற்ம் என்ன நடந்தது..(இதை எழுதாமல் விட்டு விட்டேன்)
பாலகன் போலே பணிவை முகம்காட்டி
வாலண்டைன் டேயென வாலாட்டித் தாவுமே
பாதகப் புன்னகை பக்குவமாய்ச் செய்தபடி
காதலிப் பூனையைக் கண்டு
(