:rotfl2:
Printable View
:rotfl2:
:lol: :lol:Quote:
Originally Posted by madhu
Quote:
Originally Posted by madhu
A very nice story !! :clap: :clap: :clap:Quote:
Originally Posted by madhu
Brings out the rudeness of a person brought up like an orphan (Ashwin) ... and the selfless affection of Baagi paatti..
பெத்த மனம் பித்து !
பிள்ளை மனம் கல்லு !!
rami :ty:
நுட்பமான பார்வையும், அழகான விவரணைகளும், கதையை எளிதாக முன்னே கொண்டு செல்லும் உரையாடல்களும் உங்கள் வலிமை. கதையை எழுத எடுத்த முயற்சியின் சுவடுகளே தெரியாதமல் சரளமாக கதை முன் நகர்வது உங்கள் சிறப்பு.
'திருப்பத்'தோடு கூடிய சிறுகதைகளை இரண்டாம் முறை படிக்கும் பொழுது restrospective-ஆக படிப்போம். அஸ்வினின் மௌனங்களும், பேச்சை திசை திருப்புதலும், சற்றே அழுத்தமாக சொல்லப்படும் வாதங்களும் மிக கச்சிதமாக பொருந்தும்பொழுது, நேர்த்தியுடன் எழுதப்பட்ட ஒரு சிறுகதையை படிக்கும் திருப்தி.
'பெரிய கட்டடமெல்லாம்' கட்டிய நம்மூர்க்காரர்' தான் கதையின் பிரதானம் என்று முதல் காட்சியிலேயே மெலிதாக உணர்த்திவிட்டீர்கள். அப்போதே பாகீரதி பாட்டிக்கு வருவது யார் என்று தெரிந்து விட்டதோ என்பது எங்கள் யூகத்துக்கு விடப்படுகிறது.
"யாராத்து மனுஷா" என்கிற கேள்வியும், அஸ்வின் தனது தற்போதைய நிலையை பற்றி மட்டுமே நினைப்பதாகக் கூறுவதும், கோயிலுக்குள் வர முடியாதவர்களுக்காக வெளியே வரும் சாமியும், 'வம்பு வழக்குகளை' தவிர்க்க தனியாக சாப்பிடும் பெர்ட் என்றெல்லாம் படித்ததும் கதையின் திசையை வேறு மாதிரி நினைத்தேன்.
வவ்வால் அண்டாதபடி கட்டப்பட்ட மண்டபத்துக்கு 'வவ்வால் மண்டபம்' என்ற பெயர் ஒட்டிக்கொண்டு நிற்கிறது குறும்பாக. படர்க்கையில் எழுதப்பட்ட கதைகளில் விவரணைகளை விரிவாக சொல்ல முடியும். அப்பிடி இருக்க, 'உள்ளூர்க்கார அப்புவிற்கு, பாட்டி வவ்வால் மண்டபத்தைப் பற்றி நீட்டி முழக்குகிறார் ?'. இதை பாட்டிக்கு பதில் நீங்கள் சொல்லியிருக்கலாமே என்று தோன்றியது. ." அது என்னவோ" என்று நுட்பங்களைப் பற்றி அசிரத்தையாக அப்புவின் பதில் துவங்குகிறது. உள்ளூர்க்காரர்களுக்கு எல்லாம் தெரிந்திருக்க வேண்டியதில்லையே !
சாம்பு ஸ்தல வரலாறு சொன்னபோதே அவரது பாண்டித்யம் நிரூபணமாகி விடுகிறது. பிறகு ஏன் மேலும் அவரை முழு ஸ்லோகங்கள் எல்லாம் சொல்ல வைக்கிறீர்கள் என்று பார்த்தால், அதை தொடர்ந்து வரும் பேச்சில் அஸ்வின் மேலும் வெளிப்படுகிறான்.ஆனால் அது வரை கூட, அவன் தன் நிலையில் உறுதியுடன் இருக்கும் இளைஞன் என்றே தெறிகிறான். இதுபோன்ற எதிர்காலத் தூண்களின் கதை என்று என் முதுகை எம்பி நானே தட்டிக்கொள்ள 'இல்லை, இது கடந்தகால தூணின் கதை' என்று வெகு அழகாக கொண்டு சென்றீர்கள்.
பாட்டி சார்பாக சாம்புவே பணத்தை மறுக்கும் பொழுது அவர்களின் நெருக்கம் எங்களுக்கு அறிமுகப்படுத்தப்படுகிறது. ஞாபகமாக நீர்மோர் கொடுத்தனுப்பும் அளவு பழக்கமல்லவா.
எப்போதுமே சுமாரான கதைகளின் மேல் யாருக்கும் விமர்சனம் இருப்பதில்லை. படித்து மறக்கும் அசிரத்தையே இருக்கும். ஆனால் இவ்வளவு அழகான கதையை படிக்கும் பொழுது தான் இது இன்னும் எவ்வளவு நன்றாக இருந்திருக்கக் கூடும் என்று தோன்றும்.
கதையின் நிகழ்வுகள் முடியும் இடத்தில் கதையும் முடிந்துவிடமல், கதை முடிந்தவுடன் அது வாசகனுக்குள் ஒரு உலகத்தை திறக்க வேண்டும். குறைந்தபட்சம் கதையின் அடிச்சரடை சொல்லிக்காட்டாமல், அதை வாசகர்களையே கோர்க்கவிட்டால் மேலும் சுவையாக இருக்கும்.
உதாரணமாக, உங்கள் கடைசிக்கு முந்தைய வரி.
பாகிப்பாட்டியின் கண் மின்னுவதிலேயே இந்த கதை உச்சத்தை அடைந்துவிட்டது என்பது அன் அபிப்ராயம். அதற்கு அடுத்த வரி ஏன் ? அந்த விஷயத்தை பெர்ட்டுக்கு சாம்பு விளக்கும் போது ஒருமுறையும், பெர்ட்டின் வாயிலாக ஒருமுறையும் ஏற்கனவே சொல்லியாகி விட்டது. அதற்கு முந்தைய பத்தியில் சாம்பு பழங்கால பாணியில் (சுவை குன்ற) சொல்கிறார். அதையாவது ஒரு பழங்கால மனிதர், தனக்கு நேசமானவர்களுக்கு நடந்துவிட்டதைப் பற்றிய ஆதங்கத்தின் வெளிப்பாடு என் கொள்ளலாம். ஆனால் அந்த கடைசிக்கு முந்தைய வரி கதைசொல்லியாகிய நீங்கள் சொல்வது.
அதை சொல்லாமல் தவிர்த்திருந்தால் அந்த கடைசி வரிக்கு ஒன்றுக்கும் மேற்பட்ட அர்த்தங்கள் கிடைத்திருக்கும். கதையின் தலைப்பாக இருக்கும் ஒரு விஷயத்தை வாசகன் கூடுதல் கவனத்துடன் படிப்பான் என்று எங்களை நீங்கள் இன்னும் கொஞ்சம் நம்பியிருக்கலாம் :-)
மிக அழகாக எழுதப்பட்ட சுவையான சிறுகதை. வரவிருக்கும் உங்கள் படைப்புகளை படிக்க ஆவலுடன்,
பிரபு
PS: விசனம் என்றால் என்ன அர்த்தம் ? இரு இடங்களில் வருகிறது.
நன்றி பிரபு...
அம்மாடியோ....
உண்மையா சொல்லப் போனா என் கதையில இவ்வளவு விஷயம்
இருக்கான்னு என்னை யோசிக்க வச்சுட்டீங்க..
கடைசி வரி உண்மையில் என் மனதில் தோன்றிய ஆதங்கத்தின் வெளிப்பாடுதான்.
( கொஞ்ச நாள் முன்பு இந்தக் கோவிலுக்குப் போயிருந்தபோது
அதன் அருகில் ஒரு சின்ன வீட்டில் தனியாக சாப்பாடு செய்து
போட்டுக்கொண்டிருந்து ஒரு வயதான பாட்டியைப் பார்த்தேன்.
அப்போது அவர் நிலையைப் பார்த்து மனதில் தோன்றிய சிறிய
எண்ணம்தான் இந்தக் கதைக்கு கருவானது. )
காசியிலேயே வருடக்கணக்காய் இருந்தும் கங்கையைப் பற்றிய
எண்ணமில்லாமல் பாய்லரில் வெந்நீர் போட்டுக் குளிக்கும்
மனிதர்கள் இல்லையா ? ( அட அதுவும் கங்கா ஜலம்தானே ! :lol: )
அப்புறம்... விசனம் என்றால் வருத்தத்தில் முகம் சிணுங்குதல் என்று வைத்துக் கொள்ளலாம். தஞ்சாவூர் பக்கத்து பேச்சு வழக்கு.. :mrgreen:
மீண்டும் பல முறை நன்றி... :notworthy:
madhu
:clap: